Best i verden på samarbeid universitet - næringsliv? The Wilson Review.

Storbritannia har ambisjon om å bli best i verden på samarbeid universitet - næringsliv. UK huser jo allerede flere av verdens fremste universiteter (verdensranking). Myndighetene ønsker at de verdensledende universitetene skal få en enda større samfunnsøkonomisk betydning. Den økonomiske krisen har nok også forsterket ønske om at universitetssektoren skal bidra til å skape flere arbeidsplasser, bedrifter og mer vekst i næringslivet. Den britiske regjeringen bestilte i 2011 en gjennomgang av dagens samarbeid mellom universiteter og næringsliv. Man ba også om forslag til hvordan UK kunne bli best i verden på dette feltet. Sir Tim Wilson, tidligere rektor ved Hertfordshire  University fikk oppdraget og leverte rapporten i februar i år (the Wilson Review). Rapporten innholder mange gode analyser, men når det kommer til konkrete forslag kan man lett bli skuffet.  En viktig grunn er at regjeringen har signalisert at man ikke har midler for nye tiltak. Men mange av forslagene er også svært spesifikke for UK og ikke så relevante for Norge (”foundation degrees”, offentliggjøring av hvor studentene finner jobber, økt involvering av the Technology Strategy Board i en kompetansemeglerrolle, bedre kontakt mellom karrieresentre ved universitetene og næringslivet, handlingsplan for entreprenørskap mv.). Mest interessante fra et norsk ståsted er forslag om at både PhD-studenter og post doc’er også bør få mulighet til praksisplasser i næringslivet (”internships”). Dette kan være alt fra noen uker til noen måneder. UK har i nærmere 35 år hatt en ordning som gir ferdig utdannede kandidater mulighet til å arbeide i en bedrift fra 1 – 3 år på oppgaver eller problemstillinger som er relevant for bedriften. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med universitetet og med faglige veiledere herfra. I UK har dette vært regnet som noe av den mest vellykkede måte å få kunnskap og kompetanse ut i bedriftene på, men også for å bidra til innovasjon i næringslivet. Man ønsker å overføre suksessen fra denne ordning på ulike ”internship” ordninger som både studenter, PhD-er og post doc kan inngå i.  Dette forutsetter imidlertid et spleiselag mellom myndighetene og bedriftene for finansiering av praksisperioden. Av andre tiltak så foreslås det at flere studieprogrammer utformes og gjennomføres i et samarbeid med bedrifter (”sandwich degrees”). Et annet forslag er reintroduksjon av ”innovation voucher scheme” eller ”innovasjonssjekk” hvor bedriftene kan søke om å få tildelt en mindre sum penger for dekke utgifter til mindre prosjekter med universitetene. Et slags "bedriftsforsk" som en paralell til "småforsk". Rapporten inneholder en del  interessante observasjoner.  Inget universitet kan alene svare på alle næringslivets utfordringer, men universitetene er samtidig svært dårlige til å dele med hverandre og er lite villige til å henvise bedrifter til andre universiteter.  De 10 største bidragsyterne dekker 34 % all FoU i næringslivet. De 50 største bidragsyterne bidrar med hele 56 % og SMB-er bidrar bare med 3.5 % av all investering i FoU fra næringslivet. Lite flatterende tall. Så UK har også en ganske lang vei å gå.